I 2019 vedtok Senterpartiets sentralstyre å starte et samarbeidsprosjekt med Utviklingsfondet i Nepal, med oppstart 1. januar 2020. Prosjektet finner sted i Dang-distriktet, sørvest i landet. Dang-distriktet er utsatt for både flom og lange tørkeperioder. De antatte klimaendringssenarioene for Nepal anslår at det i fremtiden vil bli mer intens tørke, stormer og katastrofer. Målgruppen er i hovedsak småskala bønder på landsbygda. 

Nepal

Nepal er et av verdens mest klimasårbare land, og preges av gjentakende naturkatastrofer som flom, jordskjelv og skred. Dette rammer befolkningens livsgrunnlag. 68% av befolkningen får sin inntekt gjennom landbruket, og sektoren bidrar til hele 34% av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Til tross for noen framskritt i fattigdomsreduksjon i Nepal de siste årene er Nepal fortsatt et av verdens fattigste land.

Nepal har en lang historie med politisk ustabilitet og er et nytt demokrati med en fersk grunnlov fra 2015. I 2017 gjennomførte landet de første lokalvalgene på tyve år, og de har fått sin første føderale regjering på plass i 2018. Utviklingsfondet, som har arbeidet i landet siden 1982, prioriterer å arbeide i de fattigste områdene, og har lang erfaring fra arbeid med blant annet klimatilpasning, matsikkerhet og kommuneplanlegging.

Hva gjør vi, og hvor?

Utviklingsfondet arbeider sammen med lokale partnere i Rapti Rural Municipality i Dang-distriktet.

Prosjektet har 5 hovedmålsetninger:

• Økt matsikkerhet
• Økt klimatilpasningskapasitet
• Økte inntekter
• Styrket sivilsamfunn og lokale institusjoner
• Økt likestilling og inkludering 

Økt matsikkerhet

For å skape økt matsikkerhet er det viktig å gi tilgang og støtte til såfrø av god kvalitet, mikro- og mini-irrigasjon, støtte til bedre husdyrraser og bedre fjøs, støtte til modellbønder som implementerer og kan lære videre bedre og tilpassede landbruksteknikker, støtte til å etablere og dyrke i kjøkkenhager, og opplæring i ernæring for hushold/skolelever.

Økt klimatilpasning

For å øke klimatilpasningdyktigheten arbeides det med å implementere modellen for klimatilpassede landsbyer og følge opp i de ulike fasene. Modellen skal gjøre bønder og lokalsamfunn i stand til organisere seg selv, analysere sine sårbarheter og planlegge tiltak. I tillegg introduseres det, og gis opplæring i, klimasmarte landbruksteknikker for å øke tilpasningskapasiteten på husholdsnivå. Prosjektet promoterer også bruk av mer effektive vedfyrte ovner, som bidrar til å redusere bruken av ved til brensel og i tillegg bedrer inneklima.

Økte inntekter

Mange bønder livnærer seg på jordbruk som ikke gir særlig med inntekter (grønnsaker, korn osv.). Ved å gi støtte til kommersialisering av landbruksprodukter (husdyr/cash crops), støtte til å etablere og drive småskala forretningsdrift, fasilitering og støtte til markedstilgang og støtte til inntektsgenererende aktiviteter utenfor landbruket kan vi bidra til å øke inntektene.

Styrket sivilsamfunn og lokale institusjoner 

Prosjektet gir opplæring og støtte til lokale organisasjoner (blant annet i økonomistyring, likestilling og sosial inkludering, godt styresett, rettigheter osv.), opplæring av valgte representanter og ansatte på kommunenivå i deltakende planlegging og oppfølging, samt sosial revisjon. 

Likestilling og inkludering

Prosjektet driver påvirkningsarbeid, lederopplæring for kvinner, opplæring av Utviklingsfondets andre partnere i Nepal på tema likestilling og inkludering, samt støtte til planverk. Dette arbeidet skjer i samarbeid med organisasjonene BBC og FEDO. 

I anledning Miljødagen 5 juni arrangerte Senterpartiet og Utviklingsfondet et webinar, hvor vår egen nestleder, Anne-Beathe K. Tvinnereim, og daglig leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, diskuterte landbruksbistand og vårt felles Nepal-prosjekt. Webinaret finner du i sin helhet i videoen under: 

 

Utviklingsfondets arbeid og metode

Arbeidet med klimatilpasning og matsikkerhet på den ene siden, og godt styresett på den andre, er sterkt forbundet. Begge deler er sentrert rundt prinsippet om at målgruppen deltar aktivt både i å identifisere og analysere egne behov, og i planleggingen av aktiviteter og tiltak.

Klimatilpassede landsbyer - på lokalsamfunnets egne premisser

I Nepal jobbes det blant annet med en integrert metode for klimatilpasning kalt klimatilpassede landsbyer. Her har økt matsikkerhet og økte inntekter har naturlig fokus. Etter denne modellen jobber partnerne tett med lokalsamfunn om å lage en tilpasningsplan, der lokalbefolkningen selv prioriterer klimatilpasningsaktiviteter som de ønsker støtte til, og bidrar selv i implementeringen.

Utviklingsfondet finansierer noen av disse aktivitetene, som både kan være kollektive tiltak som flomsikring, utbedring av vannskvalitet eller solcelleirrigasjon, samt mer individuelle aktiviteter som støtte til husdyrhold, dyrking i drivhus og tilgang på frø og stiklinger. Tilpasningsplanene utvikles med deltakelse fra lokale myndigheter, som også kan bidra med finansiering. Når lokalsamfunnene har en plan, er det lettere for dem å få den støtten de har krav på fra offentlige budsjetter og sørge for at allokeringene samsvarer med behovene lokalt.

Det er i hovedsak  to av de lokale partnerne som jobber med denne tilnærmingen, Namsaling Community Development Center (NCDC) og Local Initiative for Biodiversity Research and Development (LIBIRD), men flere av partnerne gjør lignende aktiviteter og ønsker å utvikle dette arbeidet videre. NCDC har i mange år jobbet med deltakende kommuneplanlegging, og har lang erfaring med å tette gapet mellom folk på grasrota og lokale myndigheter. Tilgang på lokalt tilpassede såfrø av høy kvalitet er en stor utfordring for målgruppa. Organisasjonen LIBIRD er ekspert på frø og frøsystemer, og jobber særlig med styrking av kooperativer og å linke disse opp mot lokale myndighetene både for økt finansiering og dekningsgrad.

Eksempel: Bagasoti landsby, Dang-distriktet

Gjennom metoden for klimatilpassede landsbyer har Bagasoti analysert egen situasjon, og prioritert tiltak.
De har identifisert helseproblemer grunnet forurenset vann, og tilgangen til vann til matproduksjon og hygiene som områder de ønsker å prioritere. Andre tiltak er behov for opplæring i jordbruksteknikker, geitehold og hvordan en lager rentbrennende ovner. 

Demokratisk deltakelse - makt og eierskap lokalt

Den demokratiske utviklingen i Nepal gir store muligheter for innflytelse blant områder og grupper som tidligere har blitt neglisjert og diskriminert. Men det er også store utfordringer. Grunnloven fra 2015 er god på papiret, men den store testen er hvordan den faktisk blir implementert. De nye folkevalgtes kompetanse og erfaring med å delta i politiske prosesser varierer veldig, og særlig kvinner og representanter fra marginaliserte grupper risikerer å bli tilsidesatt hvis de ikke får nødvendig opplæring og økt status.

Mange kvinner rapporterer om at de møter fordommer, blir holdt utenfor reelle beslutningsfora, og at de ikke blir hørt. Utviklingsfondets partnere har blant annet bidratt til kursing og opplæring av kvinner som ønsket å stille til valg. Også nyvalgte representanter og lokale organisasjoner får opplæring i politiske prosesser, blant annet kommuneplanlegging og lederskap, forståelse for lovverk, reguleringer og budsjettering, og hvordan man kan drive påvirkningsarbeid, skape relasjoner og bidra gjensidig til utvikling lokalt.

Vi håper at så mange som mulig kan bidra til å støtte Senterpartiets og Utviklingsfondets prosjekt for å styrke arbeidet med å sikre klimatilpasning, matsikkerhet og godt styresett i Nepal. For hver krone Senterpartiet klarer å samle inn, gir staten ca. 9 kroner til prosjektet.

For å gi din støtte, Vipps til 506624

Kontonummer til prosjektet: 2085.10.01000

Alle pengene som samles inn går uavkortet til Utviklingsfondet.